Programmering kom inn i skolen i forbindelse med fagfornyelsen i 2020. Faglige anbefalinger var at programmering og teknologi burde bli et eget fag, men i stedet ble ansvaret for opplæring i programmering tillagt matematikkfaget. Dette var et politisk og kritisert valg. Timetallet i matematikk ble ikke økt, og mange lærere føler at programmering blir et nytt tema de må dekke i en allerede fullstappet timeplan. Mange lærere er også redde for at programmering skal gi svake elever en ting de ikke mestrer.

Men gitt at situasjonen er som den er, er det viktig at en ikke gjør programmering til en isolert øy, men forsøker å bruke programmering til å understøtte matematikkundervisningen. En del lærere rapporterer for øvrig om at introduksjon av programmering har ført til stort engasjement blant elever som til vanlig er lite interessert i matematikk.

Å skape synergi gjennom å kombinere programmering og matematikk er imidlertid krevende. Det er de siste årene kommet flere bøker om programmering i skolen, men mange fokuserer i hovedsak på kodeteknikker og hvordan en kan kode løsninger på matematiske problemer. Selve problemløsningsprosessene diskuteres i mindre grad, samtidig som det nok er i akkurat det en viktig styrke i bruken av programmering i matematikkfaget ligger. For å kunne programmere på en god måte må elevene lære å tenke algoritmisk, og det er en klar sammenheng mellom å tenke algoritmisk og å tenke matematisk.

Boka Programmering i skolen (ISBN 9788283721041) av Karin Nygård kan imidlertid være verd å se nærmere på. Det er ei "flis" som tar for seg mange aspekter ved programmering i skolen. Den er ikke spesielt teknisk, og heller ikke innrettet spesielt mot matematikk, men diskuterer problemløsing og algoritmisk tenkning på en fin måte.

Boka Programmering i skolen

Boka Kloss for Kloss (ISBN 9788215060019) av Øystein Gjøvik og Joakim Høyland inneholder også mange programmeringsprosjekter som utforsker matematiske sammenhenger. Den tar også for seg programmeringsdidaktikk.

Bok om Scratch i skolen

Koplingen mellom algoritmisk og matematisk tenkning kommer til syne i læreplanen ved at kompetansemålene i programmering ofte er knyttet til kjerneelementene utforsking og problemløsing og abstraksjon og generalisering:

Kompetansemål og kjerneelementer

Ordet algoritmer nevnes også flere ganger i læreplanene, og Utdanningsdirektoratet har en nettside om algoritmisk tenkning og tilbyr en egen kompetansepakke.

Læreplanens kompetansemål knyttet til algoritmer og programmering er:

4. trinn: Lage algoritmer og uttrykke dem ved bruk av variabler, vilkår og løkker.
5. trinn: Lage og programmere algoritmer med bruk av variabler, vilkår og løkker.
6. trinn: Bruke variabler, løkker, vilkår og funksjoner i programmering til å utforske geometriske figurer og mønstre.
7. trinn: Bruke programmering til å utforske data i tabeller og datasett.
8. trinn: Utforske hvordan algoritmer kan skapes, testes og forbedres ved hjelp av programmering.
9. trinn: Simulere utfall i tilfeldige forsøk og beregne sannsynligheten for at noe skal inntreffe, ved å bruke programmering.
10. trinn: Utforske matematiske egenskaper og sammenhenger ved å bruke programmering.

Noen av målene er konkrete når det gjelder matematiske fagområder, som "geometri" på sjette trinn. Noen er konkrete når det gjelder programmeringsbegreper, som "variabler, vilkår og løkker", på femte trinn. Andre er igjen veldig vage, som målet på tiende trinn, som ikke sier noe mer spesifikt enn "utforske matematiske egenskaper og sammenhenger", og "bruke programmering".

Læreplanen gir ingen føringer på hvilke verktøy som skal brukes til programmering i grunnskolen. To programmeringsspråk som er blitt populære, er imidlertid Scratch og Python. Scratch er et blokkbasert språk, der vi programmerer ved å føye sammen blokker, noe à la å bygge med Lego, mens Python er et tekstbasert språk, der vi programmerer ved å skrive kode.

En fordel med blokkbaserte språk er at de er intuitive å bruke og rimelig feilsikre. Tekstbaserte språk har en høyere læringsterskel, og små unøyaktigheter kan føre til at koden ikke virker. Hvis vi for eksempel skriver prnit i stedet for print, får vi en feilmelding. Dette kan virke demotiverende og ta fokus bort fra strukturen i programmet, som bør være det sentrale.

En klar ulempe med blokkbaserte språk er imidlertid at de er lite egnet til annet enn veldig små og enkle programmer, mens tekstbaserte språk er anvendelige til både små og store programmeringsoppgaver. For videregående skole slår læreplanen fast at det skal brukes tekstbaserte språk, og tekstbaserte språk brukes også i høyere utdanning og i næringslivet. Det kan derfor virke som et naturlig valg å starte programmeringsundervisning med et blokkbasert språk, og siden introdusere et tekstbasert. Python er nok da noe av det som er best egnet for nybegynnere, og Python har også en mengde ferdigskrevne programbiblioteker vi kan ta i bruk.